Tetning
B.2 Forslag til risikovurderinger og valg av løsning ved bruk av geomembraner
B.2.1 Introduksjon
Dette tillegget er ment som en veiledning i hvordan man, basert på en risikovurdering, velger membrankonstruksjon. Risikovurderingen bør utføres iht. NS 5815 ”Risikovurdering av anleggsarbeider.”
Risikovurdering brukes som underlag for risikobasert sikkerhetsstyring og er et nyttig og ofte nødvendig hjelpemiddel som underlag for beslutninger og for å dokumentere at mål og akseptkriterier blir oppnådd.
I dette tillegget er det primært de miljømessige konsekvensene man tar hensyn til.
I B.2.4 er det gitt en oversikt med skisser, over forslag til konstruksjonsoppbygning. Oppsettet er gjort i prioritert rekkefølge over hvilke løsninger som gir best tetthet. All erfaring tilsier at en tolags løsning gir bedre tetthet enn en ettlags, og at en trelags løsning gir bedre tetthet enn en tolags løsning.
Det er viktig å påpeke at membranene er en del av den totale konstruksjonen, og at man må ta hensyn til dette.
B.2.2 Forarbeid/planlegging av risikovurdering
Det første man bør gjøre, er å definere akseptkriteriene. Akseptkriteriene kan uttrykkes med ord (kvalitative) eller med tall (kvantitative), og kan være basert på myndighetskrav, standarder, nasjonale eller regionale retningslinjer, erfaring eller teoretisk kunnskap. Et illustrativt flytdiagram for risikovurdering er vist i NS 5815 pkt. 3.
B.2.3 Risikovurdering
I starten av en risikovurdering bør alle forutsetninger og antakelser som er gjort i forarbeidet, gjennomgås og katalogiseres. Videre må man vurdere prosjektbeskrivelsen, type anlegg, farekilde osv.
B.2.3.1 Vurdering av konsekvens
Konsekvensen(e) av at en uønsket hendelse inntreffer, skal belyses og vurderes. Det skilles mellom fem konsekvenskategorier, avhengig av alvorlighetsgraden (se tabell B.1 under).
Tabell B.1 – Konsekvenskategorier (basert på NS 5815)
| Konsekvens-kategori | Grad | Eksempel |
| K1 | Ufarlig | Små miljøskader. Ikke registrerbar i resipient. |
| K2 | Farlig | Miljøskader. Registrerbar skade, restaureringstid < 1år. |
| K3 | Kritisk | Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-3 år, forurenset grunn som krever oppgraving. |
| K4 | Meget kritisk | Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 3-10 år. |
| K5 | Katastrofal | Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og lokale konsekvenser med restaureringstid > 10 år. |
B.2.3.2 Vurdering av sannsynlighet
Årsak til de uønskede hendelsene skal gjennomgås, vurderes og beskrives. Det gjøres en vurdering av sannsynligheten for at den uønskede hendelsen inntreffer.
Sannsynligheten for uønskede hendelser deles i fem kategorier avhengig av grad og hyppighet, som vist i tabell B.2.
Tabell B.2 – Sannsynlighetskategorier (basert på NS 5815)
| Sannsynlighets-kategori | Grad | Eksempel 1 | Eksempel 2 | Eksempel 3 |
| S1 | Lite sannsynlig | > 5 år | Sjeldnere enn en gang per 10 år | Aldri registrert lignende hendelser |
| S2 | Mindre sannsynlig | 1 år-5 år | 1 gang hvert 5-10 år | Har vært registrert lignende hendelser |
| S3 | Sannsynlig | 6 måneder-1 år | 1 gang hvert 1-5 år | Har vært registrert i sammenlignbare prosjekter |
| S4 | Meget sannsynlig | 14 dager-6 måneder | 1-10 ganger hvert år | Vil kunne skje i prosjektet |
| S5 | Svært sannsynlig | 0-14 dager | Mer enn 10 ganger i året | Forventes å skje i prosjektet |
B.2.3.3 Valg av løsning – Risikovurdering
På bakgrunn av denne analysen kan man lage en risikosammenstilling, og ut ifra denne kan man velge (foreslå) membranløsninger/løsningsgrupper (se tabell B.3 og kapittel B.2.4).
Tabell B.3 – Risikosammenstilling med løsningsgrupper
| Sannsynlighetskategori/ løsningsgrupper | Konsekvenskategori | ||||
| K1 – Ufarlig | K2 – Farlig | K3 – Kritisk | K4 – Meget kritisk | K5 – Katastrofal | |
| S5 Svært sannsynlig | 0 | 2 | 3 | 3 | 3 |
| S4 Meget sannsynlig | 0 | 2 | 2 | 3 | 3 |
| S3 Sannsynlig | 0 | 1 | 2 | 2 | 3 |
| S2 Mindre sannsynlig | 0 | 1 | 1 | 2 | 3 |
| S1 Lite sannsynlig | 0 | 1 | 1 | 2 | 2 |
B.2.4 Forslag til membranløsninger
Løsningsgruppe 0 – her kan man bruke tetning av naturlige masser som leire, innfresning av bentonittpulver i sand/grusmasser, osv.
Løsningsgruppe 1 – ettlagsløsning med leirmembran GBR-C (se figur B.2:1) eller ettlagsløsning med plastmembran (GBR-P) eller bitumenmembran (GBR-B) og beskyttelsesduk (se figur B.2:2).
Løsningsgruppe 2 – tolagsløsning med plastmembran (GBR-P) eller bitumenmembran (GBR-B) på en leirmembran GBR-C (se figur B.2:3) eller tolagsløsning med to lag plastmembran (GBR-P) eller bitumenmembran (GBR-B) og beskyttelsesduk (se figur B.2:4).
Løsningsgruppe 3 – trelagsløsning med to lag plastmembran (GBR-P) eller bitumenmembran (GBR-B) på en leirmembran GBR-C (se figur B.2:5).
Figur B.2 – Ettlagsløsning med leirmembran GBR-C
(løsningsgruppe 1)
Figur B.3 – Ettlagsløsning med plastmembran (GBR-P) eller bitumenmembran (GBR-B) og
beskyttelsesduk (løsningsgruppe 1)
‘Figur B.4 – Tolagsløsning med plastmembran (GBR-P) eller bitumenmembran (GBR-B) på en
leirmembran GBR-C (løsningsgruppe 2)
Figur B.5 – Tolagsløsning med to lag plastmembran (GBR-P) eller bitumenmembran (GBR-B) og
beskyttelsesduk (løsningsgruppe 2)
Figur B.6 – Trelagsløsning med to lag plastmembran (GBR-P) eller bitumenmembran (GBR-B) på en
leirmembran GBR-C (løsningsgruppe 3)