Armering murer og voller
Definisjon
3.1.6
armering
bruk av spennings-tøyningsoppførselen til et geosyntet til å forbedre de mekaniske egenskapene til løsmasser eller andre konstruksjonsmaterialer
[NS-EN ISO 10318]
Funksjon
En armering øker skjærkreftene i massene, og at den binder massene bedre sammen.
Armering murer og voller
Jordarmering brukes der det er snakk om statiske konstruksjonslaster.
Jordarmering brukes i støttekonstruksjoner med forskjellige typer fronter. Frontene er da som regel å betrakte som en forblending. Som frontelement kan brukes prefabrikkerte støttemursblokker i betong, natursteins blokker av granitt, jernbanesviller og lignende, eller en vegetasjonsskråning som sås til eller beplantes.
Jordarmering brukes også ved oppstramming av skråninger, for eksempel i vegskuldre, hindre utglidning/utrasing av skråninger man graver i osv.
Jordarmering brukes også under fyllinger på bløt grunn.
Jordarmering brukes for overflatestabilisering i skrånende terreng. Gjerne i konstruksjoner der man tilfører masser, som beskyttelsesmasse i deponiskråninger, vegskuldre osv.
Vegarmering brukes ved bygging av vei på bløt grunn. Dess bløtere grunnen er dess mer effekt får man av armeringen.
Vegarmering kan brukes høyt i konstruksjonen, og er da ment å forsterke mot trafikal belastning. Her brukes gjerne nett, da funksjonen er avhangig av samvirke mellom massene på hver side av nette. Det kan brukes enten ved nybygging av veier eller ved forsterkning av veier, og nettet plasseres fra 15 cm. til 60 cm. ned i konstruksjonen.
Vegarmerig kan brukes lenger ned i konstruksjonen, og vil her være med på å fordele lastene bedre. Her er det dimensjonerende styrke som teller, da man armerer mot statiske konstruksjonslaster.
Asfaltarmering legges mellom to asfaltlag. Det er viktig at man retter av før man leggeR asfaltarmering.Asfaltarmering kan brukes mot krakeleringer, kantsprekker, svinnsprekker, mindre telesprekker osv. De 3 mest brukte asfaltarmeringene i Norge er:
SBL – Spenningsbrytende lag, som virker ved at man får en biyumensone mellom ny og gammel asfalt som virker spenningsutjevnende og kan oppta små bevegelser.
Asfaltarmering, som tilfører styrke i underkant av det nye asfaltlaget, og holder det bedre sammen.
Asfaltkompositt, som er en kompositt av de to første produktene, og som har begge funksjonene.
Jordarmering med geosynteter
Definisjon på jordarmering:
Omfatter geosynteter til armeringsformål i støttekonstruksjoner, ved oppstramming av skråninger, fyllinger på bløt grunn og for overflatestabilisering (for eksempel i deponi) hvor det hovedsakelig dimensjoneres for konstruksjonslaster.
Funksjon
Den hjelper til å øke stabiliteten ved å presse skjærflatene (Glidesirkelen, Bishops cirkle) dypere i konstruksjonen.
Den binder sammen konstruksjonen så den virker som en gravitasjonsmur mot massene bak.
Sammenbindingen med massene skjer enten ved friksjon (for eksempel mot duker) eller ved forkiling (for eksempel med nett).
Figur G19 – Eksempel på armering av støttekonstruksjon
Figur G20 – Eksempel på armering ved oppstrammet skråning
Figur G21 – Eksempel på armering mot grunnbrudd under fylling på bløt grunn
De viktigste egenskapene for armeringsprodukter er:
- styrkeegenskaper;
- tøyningsegenskaper;
- krypegenskaper;
- friksjonsegenskaper, samvirke med jorda;
- bestandighet (under installasjon, innbygging og langtidsbestandighet).
Geosynteter til armeringsformål spesifiseres på grunnlag av prosjekterte belastninger ut fra en dimensjonering av den aktuelle konstruksjonen. Det er viktig at kravene relateres til den dimensjonerende levetiden for konstruksjonen.
Avhengig av type belastninger som armeringen blir utsatt for, må det vurderes om det skal spesifiseres krav til styrke- og tøyningsegenskaper relatert til kort- eller langtidsbelastning. For de fleste geoteknisk relaterte konstruksjoner vil det være langtidsbelastninger på grunn av egenlaster som er dimensjonerende, eventuelt i en kombinasjon med repeterte korttidsbelastninger (for eksempel trafikklast). I slike tilfeller skal korttidsbelastninger inkluderes og beregnes som del av grunnlaget for langtidsbelastninger.
Beskrivelses tekster
GU1.11
GEOSYNTET TIL ARMERING
AV STØTTEKONSTRUKSJONER
Lokalisering:
Type konstruksjon:
Type frontløsning:
Dimensjonerende styrke/strekkfasthet:
Areal [m2]
GU1.12
GEOSYNTET TIL ARMERING
FOR OPPSTRAMMING AV SKRÅNINGER
Lokalisering:
Masser i skråningen:
Skråningsvinkel:
Type frontløsning:
Dimensjonerende styrke/strekkfasthet:
Areal [m2]
GU1.13
GEOSYNTET TIL ARMERING
AV FYLLINGER PÅ BLØT GRUNN
Lokalisering:
Grunnforhold:
Dimensjonerende styrke/strekkfasthet:
Forlengelse ved maksimum last:
Areal [m2]
Andre krav som kan være aktuelle:
- krav til friksjon;
- krav til rutestørrelse for nett;
- krav til struktur for vegetasjonsetablering;
- krav til plassering i konstruksjonen;
- krav til tilpasning;
- krav til formbarhet (for eksempel ved bretting);
- toleranser;
- forhold ved legging (for eksempel lave temperaturer osv.)
- Strekkfasthet ved skjøting annet.
- De vanligste produktene er:
- Vevde eller vevde og strikkede nett
- Ekstruserte nett
- Vevde og strikkede duker
- Syntetiske strips
- Alternativet er stålbånd. (Reinforced Earth prinsippet)
De vanligste bruksområdene med tilhørende produktstandarder er:
- Veger og andre trafikkarealer | NS-EN 13249
- Jernbaner NS-EN 13250
- Grunnarbeider, fundamenter og støttekonstruksjoner NS-EN 13251
- Dreneringssystemer (Grøfter) NS-EN 13252
- Reservoar og dammer NS-EN 13254
- Beskrivelsestekster NS 3420
- Vei bygging Håndbok 018