Geosyntetkomitéen

Geosyntetguiden

Erosjonssikring

Definisjon

3.1.26
Erosjonssikring

sikring mot naturens slitasje på en overflate

Funksjon
I Norge er som regel all erosjon vi prøver å hindre vannbasert, det vil si at vann graver ut i løsmasser, og transporterer bort deler av massene. Andre typer av erosjon som finnes er vind erosjon (vinden fører masser bort og endrer terrenget), som vanligvis finnes i tørre strøk og ørkenområder. En annen type erosjon er is erosjon, hvor is (gjerne i forbindelse med isbreer) skurer mot underlaget, og fjerner masse.

Erosjonssikring mot vann deles gjerne opp i to områder:

  • Erosjonssikring mot skråningserosjon
  • Erosjonssikring mot strøm- og bølgeerosjon

GU4.1     Erosjonssikring med geosynteter mot skråningserosjon
Gjøres for å hindre at overflatevann eller vann som kommer ut i skråningen, skal ta med seg løsmasser, og på den måten danne små bekkeleier eller utrasninger i skråningen. De fleste produkter fungerer slik at de skal hjelpe til bed å etablere en naturlig vegetasjon i skråningen. En del av produktene er nedbrytbare, og vil forsvinne etter 2 til 5 år, og mening er da at den naturlige vegetasjonen skal ha etablert seg.

 


Figur G23 – Eksempel på erosjonssikring av skråning

 

GU4.2 Erosjonssikring med geosynteter mot strøm- og bølgeerosjon
Sikring mot strøm og bølgeerosjon gjøres ofte ved at man legger et mekanisk sterkt lag over den erosjonsfarlige overflaten. Et eksempel på det er steinplastring. Geosyntetet brukes her enten som filter (se figuren) eller som filter og til å pakke inn massene som for eksempel madrasser, gabioner og lignende.

 


Figur G26 – Eksempel på filter og separasjonslag bak steinplastring

 

Tegnforklaring

  1. Erosjonssikring
  2. Filter

Beskrivelsestekst

GU4.11
GEOSYNTET TIL EROSJONSSIKRING
SIKRING MOT SKRÅNINGSEROSJON

Lokalisering:
Strekkfasthet:
Underlag:
Festemetode:
Toleranser:
Areal [m2]

GU4.21
GEOSYNTET TIL EROSJONSSIKRING
SIKRING MOT STRØM- OG BØLGEEROSJON

Lokalisering:
Strekkfasthet:
Permeabilitet:
Areal [m2]

Andre krav som kan være aktuelle:

masse per arealenhet;
største tøyning ved brudd;
friksjon;
strekkfasthet av skjøter;
karakteristisk åpningsstørrelse, O90;
rutestørrelse for nett;
etablering av vegetasjon;
dokumentasjon;
krav i forbindelse med brannfare for nedbrytbare matter;
større overlapp for materialer som kan krype kraftig;

De vanligste produktene er:

Biologisk nedbrytbare nett
Biologisk nedbrytbare duker/matter
Fiberduker
Syntetiske overflateerosjons matter
Sydde madrasser
Gabioner og gabion madrasser

De mest vanlige bruksområdene med tilhørende standarder:

NS-EN 13253:Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper ved erosjonsforebyggende arbeider (kystsikring, elveforbygninger)

NS 3420: Beskrivelsestekster

Håndbok 018: Vegbygging